Er det noe gjennomsnittsnordmannen har begynt å få øynene opp for i det siste, er det vel miljøpolitikken og hvordan leve mest mulig bærekraftig. For noen kommer dette ganske naturlig; det er enkelt å endre noen få vaner fordi motivasjonen er så stor. For de fleste sitter det nok relativt langt inne å faktisk være den ene som gjør noen endringer i både vaner, holdninger og forbruk. Vi er jo tross alt vanedyr, alle sammen. Men det vi også heldigvis er, er flokkdyr. Vi liker å gjøre noenlunde det samme som andre, og vi henger oss fort på når vi ser at andre gjør noe som blir godt likt, og som samtidig ser overkommelig ut. Jeg håper at vi som en samlet flokk kan begynne å virkelig ta klimaproblematikken på alvor, og handle etter det. Sammen.

Så la oss starte med det som ligger nærmest huden: nemlig klærne våre. Vi har alle et forhold til det vi kler på oss, i varierende grad. En stor andel av oss bryr oss ganske mye om hva vi har på, og er opptatt av å kle oss både moteriktig, personlig og fresht. Et slikt forhold til egen garderobe fører naturligvis ganske kjapt til at forbruket vårt blir skyhøyt. Vi nordmenn er i verdenstoppen når det kommer til forbruk og såkalt “sløsing”. Og tekstilindustrien er en versting. Vi er opptatt av å til stadighet ha på noe nytt, bli lagt merke til og uttrykke oss gjennom egen stil. Og dette er jo i utgangspunktet ikke feil i det hele tatt, og jeg vil bare presisere at jeg ikke er ute på kjefterunden nå. Men hvor ofte hører og sier man vel ikke kommentaren: «neimen så fin du er, har du fått deg ny jakke?». Måten vi snakker om nye tilskudd i garderoben bidrar kanskje – selv om vi gjerne ikke vil innrømme det – til et ønske om å stadig skifte ut egen garderobe. Hva om vi inkluderer entusiasme og engasjement rundt bruktkjøp og bytting i samme samtale? For nye klær kommer vi nok alltid til å ville ha mer av på et vis, de trenger bare ikke være kun nye

Som med alt annet innenfor klimapolitikken, hjelper det å snakke høyt om det. Bevisstgjøre hverandre på hva som faktisk skjer, og hva vi faktisk kan gjøre for å motvirke den negative utviklingen. Det trenger ikke å kreve så ekstremt mye av oss som enkeltpersoner. Dersom vi klarer å snakke så høyt at resten av flokken slenger seg på, kan effekten bli kjempestor! Hvis vi som enkeltpersoner, flokk og forbrukerskare endrer noen få vaner hver i miljøvennlig retning, må de store kjedene og bedriftene svare. Vaner smitter, i alle fall om de ser overkommelige ut. Og de vil bli mer og mer overkommelige dersom markedet også tilbyr oss flere miljøvennlige tilbud. For at det skal skje må vi løfte frem interessen og behovet for en mer bærekraftig tekstilindustri. 

Jeg ber deg ikke om å fullstendig snu verdenen din på hodet, men bare, for min skyld, og de neste generasjonene: snu bittelitt rundt på vanene dine og åpne opp for at de små endringene utgjør en forskjell i det store bildet. For det gjør de faktisk. Til og med de bittesmå. Og denne går først og fremst ut til influenserne. Bare, vær så snill, tips bittelitt om bærekraftige valg også, midt i blant alle reklamene for fast-fashion-kjedene. 

Mine 10 tips til en mer bærekraftig garderobe er altså:

  • Vær glad i deg selv, din kropp og hvordan du bærer klærne dine. Både du og garderoben din vil automatisk bli freshere når du bærer dem med stolthet. And u look amazing, human!
  • Bli glad i klærne dine og vis dem den omsorgen du selv vil bli møtt med.
  • Ta vare på de klærne du har: reparer dem, vask dem etter riktig anvisning og heng dem fint opp etter bruk. Er du litt lei; få noen til å redesigne for deg eller gjør det selv! Ved å sette sitt eget preg på gamle klær, får man fort et nytt, bankende hjerte for plagget.
  • Lær deg å leke med styling. Og tørr å være litt vågal. Når du tror det er litt stygt, bare fortsett, du lander stort sett på noe ganske kult da. På denne måten får plaggene og tilbehørene du allerede har i garderoben utvidet bruksområde, og stilen din blir ganske nice og personlig!
  • Velg klær som går godt sammen med hverandre. Både i materialer, stil og farger. Og som du føler deg hjemme i.
  • Velg klær som er laget i gode materialer, gjerne naturmaterialer.
  • Tenk deg om minst ti ganger før du kjøper noe helt nytt. Ta gjerne et bilde av det på mobilen for å huske det. Se på bildet opp mot de klærne du allerede har hengende, «passer det sammen med noe annet, trenger jeg det virkelig eller kjeder jeg meg bare?» Hvis du bare kjeder deg kan du jo ringe en venn, ikke sant 😉
  • Dersom du faktisk skal ha noe nytt (som jo er SJUKT gøy faktisk, jeg snakker like mye til meg selv her), sjekk om det finnes brukt først, enten på loppemarked, Fretex, Finn.no, Tise, hos venner og bekjente eller i andre bruktbutikker.
  • Støtt opp under de lokale bedriftene, aktørene og designerne og invester gjerne litt ekstra inn i garderoben din.
  • Løft frem gjenbruk, redesign og tre-fire år gamle plagg i samtalen rundt lunsjen, med vennene eller på fredagskosen! Det er kult, det er fint og du er kul og fin når du bruker de! (Du er kul og fin ALLTID, men du skjønner hvor jeg vil hen. Håper jeg).

 

@stoffavhengig

Marie

Hei fintfolk! 
For noen dager siden hadde min bestevenninne Talette og meg et lite verksted her hjemme hos meg. Vi testa kamera og tålmodighet på en og samme tid. Selve posen tar ikke lang tid å sy, men arbeidet før krever litt ekstra, så da var det godt å være to. Særlig for meg som er relativt utålmodig hva gjelder egne prosjekt. Talette liker visst å måle og klippe, så da kan jeg ta meg av den gøye jobben. 
 
Sjekk ut videoen under eller på youtube, og gi oss gjerne en tilbakemelding! 
 
 
Vi brukte stoff fra Stoff og Stil – vaskbar papp/imitert lær/Pap Fab 
Viktig: ikke bruk tekstilsaksen din på dette stoffet, da ødelegger du den. En vanlig husmannssaks fungerer godt til dette bruket. 
Stoffet kan vaskes på 60 grader, og er dermed helt nydelig i bruk til det aller meste! 
 
– Marie
@stoffavhengig

 

God kveld i stua, kjøkkenet, rommet, bussen, toget, kontoret, badet – you name it! 

Nå er det virkelig lenge siden jeg har skrevet noe her. Mørket har lagt seg som et teppe på fotokreativiteten, så vel som syarbeidet. Det er ikke like lett å være kreativ og effektiv når det er bekmørkt både ute og inne, dessverre. Men nå har bolla fått en annen smak: Jeg har kjøpt meg ordentlig kamera, og driver og tester det ut så godt jeg bare kan! Det jeg merker aller mest så langt, er hvor godt det henter opp lys inne i dårlig belysning – og det er jo som sendt fra oven i disse tider. Det betyr forhåpentligvis at dele- og skapergleden vokser litt tilbake igjen til dit jeg vil ha den. 

  

Planen fremover er å få filmet litt videoer og forhåpentligvis klare å redigere de slik at de blir spennende og behagelige å følge med på. Jeg har noen planer allerede, men blir innmari glad for innspill – dersom det er noe akkurat du har lyst til å se! Jeg trives for så vidt veldig godt foran kameraet, så dette kan bli gøy fremover. 

Jeg har blitt skikkelig forkjøla, og er sengeliggende i dag. Nå var jeg så utålmodig i både kropp og hode, etter å ha saumfart youtube og streamingtjenester fra senga, at jeg måtte ty til noen ord ut i internettet. Om jeg har ork nok til det, skal jeg prøve å få redigert en kort videosnutt allerede i kveld. 
I helgen hadde jeg litt ekstra inspirasjon foran symaskinen, og fikk snekret sammen to plagg som jeg bare ble sjukt fornøyd med! Det er stas. Enda mer stas er det å få så innmari positiv respons når jeg deler på instagram, så til de av dere som kommer derfra: tusen takk!!! Det kommer nok noen innlegg om de klærne ganske snart. 

Til den tid: ha det så veldig fint, tenn litt lys og la kreativiteten blomstre i mørket! Nå går det straks mot lysere tider igjen (på min bursdag faktisk), og jeg kjenner jeg gleder meg fryktelig til det. 

Snakkes snart! Denne gangen tror jeg faktisk det lover det også 😉 

– Marie 
@stoffavhengig

God søndag! 

Innleggene kommer virkelig i rykk og napp her, men jeg har en liten tanke om å prøve og være mer forutsigbar fremover. Jeg har jo ganske mange tanker surrende rundt i dette hodet, og mye jeg ønsker å dele. Denne søndagen har jeg lyst å sette fokus litt bort fra meg selv. I dag retter jeg fokus mot min bestevenninne, Talette. Check her out!! Stunning. 

 

Talette og meg ble venner på ungdomsskolen, og det tok ikke lang tid før vi var bestevenner. Mot en del odds. Vi hadde strengt tatt ikke så mange felles interesser, annet enn å lage brownies, spise den og se film. Ellers likte vi å ta bilder og prate. Dette gjorde vi mye, og det er vel litt derfor vi fortsatt er bestevenninner. Tankene våre var lenge ganske forskjellige, samtidig som vi snuste innom de samme temaene. Ettersom årene har gått har vi tydeligvis klart å spore hverandre inn på våre egne interesser, så den dag i dag deler vi ganske mange hobbyer, tankesett, interesser og idéer. 

Jeg på min side liker og ta litt av creden for at også Talette er blitt bitt av gjenbruksbasillen. Vi var på let etter en ytterjakke til henne her en dag. Etter å ha vært innom mange forskjellige “vanlige” butikker, endte vi til slutt opp på Fretex, ti minutter før stengetid. Vi delte et lite håp om å klare og finne en høstjakke, men det var da måte på på kun 10 min. Øynene våre trålte butikken, og hadde vel egentlig gitt opp i det personalet roper at det snart er stengetid. Vi snur oss, og der – rett frem – på andre siden av butikken: der hang det en lys, lang, deilig sak. “Talette, prøv denne!” – Talette prøvde, vi kikket i speilet, vurderte ganske kjapt at “Ja, denne jakken skal du ha”. En ordentlig jakke, i god stand, til en rimelig penge – snill mot lommeboken, snill mot miljøet, snill mot dem som får jobbe på Fretex og snill mot oss som hadde vært på let etter akkurat denne jakken en ettermiddag. 

Å bytte garderobe har vi også gjort flere ganger opp gjennom ungdommen. Siste bytte var nå denne uken, hvor Talette gledelig kunne ta med seg min kjære mom-jeans hjem. Jeg har jo tross alt funnet den perfekte Levis-jeansen på bruktshopping i Nederland, så da kunne hun ta med seg denne. Samtidig fikk jeg litt bedre plass i garderoben min – dette kommer det antakeligvis et eget innlegg om snart. 

Dette med å ta bilder driver vi fortsatt med, i aller høyeste grad. Vi elsker det. Denne uken ordnet vi rommet mitt til et slags foto-studio, uten å egentlig ha planlagt hvordan i forkant. Vi har mistet all skam rundt dette med å stoppe opp midt på gata, og Talette har til og med mistet det helt: stående oppå et betong-bed midt på Karl Johan for å få et fint bilde i høstbladene. Hahah, den jenta der altså – I love her. 

Talette er nydelig, klok, morsom, rar, betenkt, reflektert, talentfull, kreativ og vakker – inside/out. Hun er en ivrig blogger og du kan (og bør) sjekke henne ut på www.talette.no

Ønsker dere en fortsatt nydelig søndag – etter at dere har vært innom bloggen hennes, naturligvis 😉 

– Marie

Det siste døgnet har jeg hatt en pågående meldingsstrøm på Instagram. Ikke helt ut av det blå, altså. Jeg la ut et bilde på storyen min og inviterte følgere til å sende meg en solsikke-emoji i innboks, mot at jeg fikk lov til å legge ut et av de bildene jeg likte best fra deres profil. Og for en koselig respons! Ikke bare har jeg mottatt solsikker, men også gode ord og fått fine samtaler. Akkurat det jeg håpte ville skje. 

Man kan si mye om sosiale medier; om hvordan det påvirker ikke bare unge mennesker, men alle mennesker, hvordan det legger et press på oss og at det viser en polert fasade av virkeligheten. Alt det kan vi godt snakke om en annen gang, for det er jeg engasjert i! Samtidig som det skal sies at jeg fort kan være en del av den polerte fasaden selv – men ja, som sagt – dette tar vi en annen gang. 

Sosiale medier kan også være en arena for nye, gode relasjoner, nettverksbygging, inspirasjon og motivasjon. Det er en plass hvor man kan få vist seg frem – på godt og vondt – og få respons på det. For helt ærlig dere, bruker man sosiale medier aktivt er det som regel med et ønske om respons. Det er i alle fall utrolig hyggelig med respons. Og litt nødvendig. Vi er vel alle skapt med et bekreftelsesbehov tror jeg, noen mer enn andre – jeg veldig mye mer enn andre – og sosiale medier er virkelig en plass hvor man kan få denne bekreftelsen. Om så bare et lite drypp. Ikke intravenøst akkurat, det får vi ordne på andre måter, men som en god fuktighetskrem: den er deilig og myk, trekker godt inn, får oss til å føle oss bra og varer en stund, men man trenger påfyll innimellom for at ikke huden skal tørke ut. 

Jeg digger at man kan få internett-venner. At de bare ligger noen tastetrykk unna. At vi kan bygge hverandre opp, støtte hverandre og gi hverandre gode tilbakemeldinger. Og ikke minst hente inspirasjon og motivasjon til det man driver med. For min del gjelder jo dette først og fremst med syingen. Den runden jeg har pågående på storyen min nå har vært så oppløftende å gjøre. Så mye positivitet og godhet. Også er det ganske godt å løfte frem andre, ikke bare fokusere på egen vinning. Hvis du føler på litt av det samme kan jeg anbefale deg å slenge deg med på samme “kampanje”. Send meg gjerne en melding på instagram – @stoffavhengig – så kan du få en melding om hvordan du kan gå frem. Bli med da! Og om du bare ønsker litt ny inspirasjon: gå inn på storyen min på instagram og sjekk ut de jeg har linket til! 

– Marie

Jeg er veldig glad i klær som er litt rare. Klær som ikke så mange andre har. Klær som har særpreg og som kanskje krever at man må studere dem litt for å finne “det fine” i dem. Mismatche klær. Kombinere ulike tekstiler og mønster. Skille meg litt ut. 

Men jeg er også himla glad i klær som er litt fine. Klær som ligner det ganske mange andre har. Klær som har særpreg, men som likevel gir et førsteinntrykk som stråler “hei dette plagget er kult, ok”. Matche antrekk i aller høyeste grad. Finne fargekombinasjoner som gjennomsyrer hele uttrykket. Være litt lik mange andre. 

Jeg irriterer meg litt over at jeg blir så påvirket av alt jeg ser rundt meg. Jeg later litt som at motebildet ikke har en påvirkningskraft på meg, men det er en eneste stor løgn. Det sluker meg hel. Nesten som jeg drukner i det. Det tar bare litt tid før jeg er der. Kanskje en hel sesong, til og med. Når motebildet ikke ser sånn ut lenger. Når det plutselig bare er meg som svømmer i det. Plutselig skiller jeg meg litt ut, likevel. 

Bruktbutikker og vintage-sjapper er dermed gull verdt for meg. I den stilforvirrede garderoben min finnes alt. Søte, rosa blondekjoler fra bruktmarked. Gamle Levis-jeans fra vintagebutikk i Nederland. Store hettegensere: både selvsydd, arvet og kjøpt nytt. Kule t-skjorter, stygge t-skjorter, skjorter med feminine mønster og redesignede herreskjorter. Treningstøy og joggebukser. Lette, flagrende gensere og lange, flotte skjørt. Jeg bruker det meste. På bruktbutikkene finner jeg også det meste. Og resten kan jeg kanskje klare å lage selv. Etterhvert i alle fall. Enda er garderoben full av klær kjøpt i “vanlig” klesbutikk. Men det er ganske okei, det og, enn så lenge. De er jo i bruk, tross alt. 

Rumpetasketrenden er en jeg omsider har slengt meg fullstendig, håpløst forelsket med på. Jeg elsker den. Omsider. På kino her om dagen fant jeg også ut at denne taska passer ypperlig til oppbevaring av godis under kinofilmen. Perfekt høyde, midt på magan. 

– Marie 

Hei dere der ute!

De få av dere som muligens vet hvem jeg er og hva jeg driver med kjenner meg nok best privat eller fra instagramkontoen min med samme navn: stoffavhengig. For dere eventuelle andre, her kommer en kort introduksjon av dette lille vesenet. 

Jeg har rukket å leve snart 25 år på denne kloden, og er av typen som sier jeg er snart 25 hele det året jeg er 24. Jeg er nemlig et desemberbarn. Har vært “snart 25” siden januar. Vestlandet er hvor jeg ble født og vokste opp, men jeg føler meg minst like hjemme både på sørlandet og i hovedstaden, hvor jeg for tiden bor. På dagtid jobber jeg i barnehage og stortrives med den varierte hverdagen. Variert er også livet mitt utenfor jobb. Jeg har et rimelig bredt interessefelt og kan kose meg med både teater, friluftsliv, trening i innestengte rom, venner, kafélivet, reiser, maling og malekoster, fotografering, tv-titting og sofakos. Men den største interessen og den jeg vier ganske mye tid til er interessen min for klær og søm. Jeg er stoffavhengig. 

Tittelen tok jeg til odel og eie for noen år siden, da jeg opprettet instagramkontoen min. Jeg vurderte mye frem og tilbake; skulle den bare hete “Marie syr” eller kunne jeg være litt mer kreativ? Jeg ble litt mer kreativ. Jeg føler den tittelen rommer ganske mye, men det kan jeg ta i et senere innlegg. Stoffavhengig er hvertfall både mitt “navn” og min identitet, og dessverre (for lommeboka) også en pekepinn på hvordan jeg opptrer i butikker som selger tekstiler. Det er sjelden noe stoff blir etterlatt i butikken, og rommet mitt er fylt opp av ulike stoffer og tekstiler i mange forskjellige kvaliteter og farger. 

Men hvorfor denne bloggen? Er det ikke nok med en instagramkonto, med faste følgere – økende antall følgere – og konkrete tilbakemeldinger i form av likes, meldinger og kommentarer? Tydeligvis ikke. Mye vil ha mer, sier dem. Jeg fant etterhvert ut at tekstene under bildene jeg poster ble lengre og lengre, og innleggene inneholder som regel mer enn et bilde. Instagram er vel i utgangspunktet en bildedelingsapp, så disse lange tekstene og bildeseriene kunne kanskje få et nytt medium å bryne seg på, tenkte nå jeg. Dermed denne bloggen. Jeg aner egentlig ikke om den kommer til å være i bruk, eller om den kommer til å slå an i det hele tatt, men jeg prøver. Det hadde jo vært ganske gøy for meg helt rent egoistisk om noen ville følge meg. Og dersom noen faktisk vil det, vil det vel være ganske gøy for dem også. Denne stoffavhengigheten trenger jeg jo ikke å stå alene i. Du kan bli med, vel. 

Tror jeg blir veldig takknemlig og ydmyk om du har lyst til å dele ordet om bloggen, dersom du kjenner noen som kanskje hadde likt å følge med på denne miljøbevisste, klesinteresserte tjeien. Og selvfølgelig om også du hadde hatt lyst til å følge med selv. 

Klem og sjohei

– Marie